Kreativ mamma

En gründer må være trygg på seg selv og åpen for konstruktiv kritikk. For enkelte passer det best å hoppe i det og la veien bli til mens man går. Andre ønsker seg forutsigbarhet og planlegging. Dette avhenger av person og type bedrift. Du må selv avgjøre hvilken vei du vil gå.

Markedsplan
Det er uansett viktig å vite at det ikke nødvendigvis blir slik du tenker det skal bli. Vær derfor åpen for forandringer underveis. Ikke bli fastlåst i et mønster du har satt deg i. Sørg for å hele tiden evaluere deg selv, dine styrker og svakheter, din målgruppe og ditt firma. Hvor er du nå? Hvor er veien du vil gå? Og hvordan skal du komme deg dit? Det er viktig å snakke med andre, for å lære av deres erfaring.
Her er et forslag til markedsplan som du kan bruke. Bruk dette som en slags mal, men følg aldri slike formler slavisk. Det er viktig å tilpasse ethvert råd til ditt foretak og din livssituasjon.

Hvorfor ønsker jeg å bli gründer?
Å drive sin egen virksomhet er ingen enkel oppgave. Selv om du får en større fleksibilitet, står du også overfor et stort ansvar. Er du villig til å påta deg dette ansvaret? Er dine nærmeste villige til å takle utfordringene som rammer dem? Hva er motivasjonen bak ønsket om å starte egen bedrift? Tror du at du er like motivert i nedgangsperioder?

Risiko
De færreste har råd til å spytte inn 100 000 til et nytt foretak. Du må derfor belage deg på at dette vil ta tid. Er du villig til å leve med en lav inntekt i noen år, for å høste inn fremtidig gevinst? Er du også klar over at det eksisterer en risiko om at du ikke lykkes? Hva er i så fall plan B?

Idéfasen
Du har fått en idé til et nytt prosjekt som du ønsker å sette ut i live. På mange måter en spennende opplevelse. Du ønsker å være kreativ, starte noe nytt. Da er det også viktig å tenke konstruktivt. Hvordan satse på ideen? For det første er det viktig at du definerer behovet.

Eksempel:
Hva er problemet? Det finnes ikke noe som beskytter vognen på flyreisen.
Hva er løsningen? Prampack – en egen pose som skal beskytte vognen på reisen, og som kan brukes flere ganger.

1) Hvilken kundegruppe ønsker jeg å satse på?
2) Hvilken opplevelse ønsker jeg å gi kundene?
3) På hvilken måte skal nettopp min idé få et konkurransefortrinn i markedet?
4) Hvilken kapasitet har jeg? Klarer jeg meg alene eller bør jeg involvere flere?

Undersøkelsesfasen
Det er viktig at man på forhånd gjør visse undersøkelser. Dette avhenger selvsagt av hvilken kapasitet man har. De færreste har råd til dyre markedsundersøkelser, men noe research bør man likevel klare å få til. Det er viktig å sjekke om forretningsidèen er gjennomførbar i forhold til dine ressurser, lovverket og konkurransesituasjonen. Finnes det noen begrensninger i forhold til regelverket? Ofte kan det lønne seg å ta en telefon til Innovasjon Norge. De vil gi deg opplysninger om nærmeste rådgivningskontor. For enkelte kan det være fint å møte en rådgiver som man kan drøfte sine tanker med.

Bruk Kreativmamma som et forum der du drøfter din forretningsidé. Å ta i bruk andres råd er gull verdt. Ellers vil jeg anbefale SWOT-analysen, som er ment som en knagg å henge alle utfordringer bedriften møter. Jeg skal forklare modellen nærmere:

Utfordringer på mikronivå, dvs. innad i foretaket
S – Strongnesses – Hva er foretakets sterke sider?
W – Weaknesses – Hva er foretakets svake sider?

Utfordringer på makronivå, dvs. utenfor foretakets kontroll
O – oppurtunities – Hvilke muligheter har vi?
T – threaths – Hvilke trusler møter vi?

Dette er en enkel og praktisk måte å kartlegge virkeligheten, og hvilke utfordringer man møter. Jeg pleier å si til meg selv: det finnes ikke problemer, det finnes bare utfordringer. Dersom du møter et hinder er det din oppgave å finne løsningen.

Markedsanalyse
Det er viktig å ha kjennskap til sitt marked. Dersom man for eksempel skal selge kopimaskiner, vil det være lite lønnsomt med store reklameplakater klistret rundt i byene. Da er det kanskje bedre å sende reklame-mail til enkelte arbeidsplasser du tror ville ha interesse av produktet du skal selge.

Siden de fleste gründere på Kreativmamma har begrensede ressurser, vil vi anbefale å drøfte produktet i enkelte forum eller å innkalle aktuelle kunder til dybdeintervju. Inviter gjerne 8-10 personer, som sier seg villig til å kjøpe produktet/tjenesten din, og ha en hyggelig samtale over en kopp kaffe. Det finnes også mye informasjon, innenfor de ulike bransjene, som man kan finne på nettet. Innovasjon Norge kan også kontaktes for denne type informasjon. Det er også viktig å kartlegge konkurrentene og hvilke utfordringer du møter på denne fronten.

Ellers kan det være lurt å følge med på andre aktører i samme bransje. Hvordan profilerer de sitt produkt / sin tjeneste? En annen idé er å kontakte ulike utdanningsinstitusjoner, for eksempel Handelshøyskolen BI. Studenter innenfor fagene markedsføring, regnskap og annet, har ofte caserelaterte eksamensoppgaver. Kanskje kan noen av disse studentene lage en markedsundersøkelse for deg som en oppgave?

Vær ellers åpen for konstruktiv kritikk fra dine kunder. Dersom du har begrensede ressurser, må du se dine kunder som en ressurs. Innenfor salg sier en at ”vinnerne er de som lager det kundene vil ha og bruker de i utviklingen av produktet/tjenesten”. Sørg alltid for en god kundedialog ved hjelp av mail, brev, telefoner og annet. Spør gjerne kunden om vedkommendes erfaringer på godt og vondt. På denne måten sørger du for å hente inn informasjon fra allerede eksisterende kunder. En kunde formidler gjerne sine erfaringer til nærmeste omgangskrets om sin erfaring med produktet eller tjenesten kunden har valgt. Sørg derfor for å opprettholde god kontakt med dine eksisterende kunder, da dette vil gi deg gratis markedsføring. Det er gull verdt dersom man har knappe ressurser.

Bruk gjerne mediene til å få litt gratis reklame for produktet. Dersom du har et nyskapende produkt på gang, kan det hende at enkelte medier synes det er spennende å lage en sak på produktet ditt. Vær i så fall kritisk til hva du er med på, og ikke delta i noe som kan skremme bort din potensielle kunde.

Viktigst av alt: ikke bruk ressurser, tid eller krefter på ikke-potensielle kunder. Dersom du selger nylonstrømper, hjelper det ikke nødvendigvis med en annonse i Vi Menn.

Planleggingsfasen
I denne fasen setter man opp et budsjett, og lager en forretningsplan. Innholdet i forretningsplanen beskriver grunnlaget for forretningsidéen, formålet med bedriften og hvordan man skal realisere forretningsidéen med minst mulig risiko. Forretningsplanen bygger på objektive fakta og skal gi leseren en realistisk forståelse av de foreliggende mulighetene som finnes. Denne planen skal kunne leses av eksterne aktører, som for eksempel investorer, offentlige kontorer og lignende. Her finner du en fin mal: http://www.sba.gov/smallbusinessplanner/index.html

Med SWOT-analysen som utgangspunkt har du en fin rettesnor for hva du kan forvente av utfordringer, og du kan basert på dette, legge planer for markedsføring, budsjetter osv. Det er også viktig at man i denne fasen er obs på at forandringer kan komme underveis.

Det er viktig at selskapet registreres i Brønnøysund. Dette kan gjøres via på www.altinn.no. Der vil du finne informasjon om de ulike registreringsformene, og det blir enklere for deg å velge det som passer ditt foretak best.

Inntjeningsfasen
Det er viktig å ikke forvente de store summene i begynnelsen. Undersøkelser viser at en gjennomsnittlig bedrift bruker 5 år på å sørge for en stabil inntjening. Dersom man driver et selskap på kommersiell basis, er det derimot viktig å huske på at inntjeningen til enhver tid er sårbar for konjunkturer av ulike slag. Du kan møte utfordringer som finanskrise, at du får en lang periode med sykdom etc. Det er derfor viktig å kalkulere enkelte risikofaktorer, slik at du ikke tar for store sjanser, og ikke baserer deg på en for stor inntekt i begynnelsen.

De fleste gründerne på Kreativmamma vil starte i det små, og noen er kanskje så heldig å få gründerstipend fra staten. Andre har kanskje også fått investorer med på oppstarten. De aller fleste må nok likevel starte på scratch. Lykke til!

Etableringsfasen
Dersom selskapet ditt er i en god utvikling, og inntjeningen er i ferd med å bli stabil, er det viktig at det innarbeides gode rutiner knyttet regnskap, markedsføring og lignende.

Selg med hjertet!
I Kreativmamma ønsker vi å oppfordre alle gründere til å bevare sitt hjerte i hele prosessen. Vi ønsker å inspirere våre lesere til å drive virksomheten etisk, og at faktorer som miljø, rettferdig fordeling og lokalmiljø blir godt ivaretatt. Se på deg selv som en viktig brikke i samfunnets store puslespill. Du kan med ditt firma utrette noe viktig.

Drømmejobben!
Sørg for å lage en arbeidsplass som blir drømmejobben. En arbeidsplass du kan trives og tilføre dine eventuelle ansatte mye inspirasjon og glede. På samme måte som du skal se dine kunder som en viktig ressurs er også dine ansatte avgjørende for din virksomhet.

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann.

Hans Olav Mørk 1995

Vi må hele tiden prestere og være flinke. På barneskolen skal vi være flinke og ta oss sammen hvis noen erter oss. I tenårene skal vi være pene, populære, flinke, følge moten og vise at vi er lykkelige. Kravene fortsetter i voksen alder. Vi skal få til jobb, barn, flott bolig, vellykket ekteskap, trene på Elexia 3-4 ganger ukentlig og gjerne ha et aktivt sosialt liv.

Er vi egentlig så flinke?

”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?

Hvem er jeg?

Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.

Et puslespill.

Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.

Vær glad i deg selv!

Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!

Brenden Foster fra fra Washington fikk blodkreft og samtidig beskjed om at han hadde to uker igjen å leve. En skulle tro hans siste ønske var en leke eller tur til Disneyland, men den gang ei. På vei til legekontoret hadde han sett noen hjemløse og hans ønske ble derfor å gi dem mat.
 
Ønsket ble mobilisert på amerikanske tv-stasjoner. Budskapet rørte den amerikanske befolkning, og matstasjoner ble opprettet over hele kontinentet før Brenden sovnet stille inn i sin mors armer en fredag i desember. Denne historien viser etter min mening at små mennesker kan utrette de utroligste ting. At vi alle kan bidra på vår måte.

Å bygge nettverk
Å starte sin egen virksomhet er ingen enkel affære. Mange kaster seg inn i en verden de på forhånd ikke kjenner. Læringsprosessen underveis er gull verdt. Det er viktig å hele tiden ta lærdom av hva man gjør. Å gjøre seg selv tilgjengelig for konstruktiv kritikk er viktig. Jeg sier ikke at det er lett, men likevel høyst nødvendig. Det er også viktig at ingen kommer på sin vei opp uten hjelp fra andre. Vi er alle bare mennesker, og vi trenger andre for å bli sterkere. Her har vi kvinner et trumfkort.

Veien til suksess!
Vi må se på oss selv som "the winning team!" Sammen er vi sterke! Sammen skal vi klare dette! Ikke se på kvinnene i dette forumet som potensielle konkurrenter, se på dem som alliansepartnere. Også dere som er i samme bransje. Ved å danne et nettverk av ulike kvinner, med ulike utgangspunkt kan vi la oss inspirere av hverandres tanker og ideér, knytte kontakter og samarbeidsavtaler. Husk! Den du møter på din vei opp, møter du også på din vei ned.

Kjøreregler for samarbeid og nettverksbygging
1. Gratistjenester. Sørg for å ikke gjøre gratisarbeid uten at det gagner firmaet/enkeltpersonforetaket ditt. Noen ganger er gratisarbeid nødvendig i startfasen. Det kan føre til at man får et kjent navn eller "en fot innenfor" et miljø der tjenesten eller produktene dine er av interresse. Det kan også føre til at du som person kan synliggjøre deg i mediene. 

Bruk hodet ditt og tenk deg nøye om hver gang du gjør dette. En dag må du slutte med gratisarbeidet og heller begynne å kreve betaling for tjenestene.

2. Gjengjeldende tjenester. Dersom du ønsker at noen skal gjøre en tjeneste for deg, er det viktig at du gir noe tilbake. Rett skal være rett. Dersom noen spør deg om du kan gjøre noe for dem, krev at de også gir deg noe tilbake. Enkelte ganger kan slike allianser være gull verdt. Selv har jeg hatt god nytte av slike samarbeid i mine kreative prosjekter. På denne måten kan de ulike partene bruke tid på å bli flinkere på sitt kompetanseområde og dessuten gi hverandre gode referanser.

Eksempel: Jeg gjør sekretærfunksjoner for deg, du lager en fin hjemmeside for meg.

Lykke til!

Gleder du deg til jul? Ønsker du å pynte opp stuen din med disse herlige julehjertene? Kreativmamma har tidligere synliggjort gründeren Margrete Oleivsgard Stenslund som lager hjerter av akryl. Nå kan du bli den heldige vinner av et av disse hjertene. Bli med i Kreativmammas adventskonkurranse. Spre et godt budskap om kjærlighet og julens betydning på din blogg.

Vi trekker to heldige vinnere via tilfeldig loddtrekning. Du kan være med på to måter:

1) Ved å legge inn en kommentar i feltet nedenfor - 1 lodd

2) Ved å skrive en bloggpost og legge linken i kommetarfeltet nedenfor - 2 lodd

Jeg gjør oppmerksom på at det bare er mulig å gjøre en av de to alternativene.

Innen 20 desember vil vi trekke 2 heldige vinnere.

En 14 år gammel jente blir gravid utenfor ekteskapet. På denne tid var dette forbundet med stor skam og konsekvensene kunne i verste fall være en dødsdom. Josef, hennes forlovede, trodde på henne da hun sa at sønnen hun bar på var en gave fra Gud. Han bestemte seg for å ta vare på både Maria og barnet hun bar på. Barnet skulle han oppdra som om det var hans eget.

Som høygravid opplevde Maria å ikke finne et velegnet sted for å føde barnet sitt. Alle herberger var fulle. Til slutt fant de en gammel stall der de kunne hvile og etterhvert ble lille Jesus født. Budskapet spredte seg til hele verden. Fattig og rik, ung og gammel, mann og kvinne ble forent denne natten for å se barnet som skulle bringe kjærlighet og håp til verden.

Himlen i min famn

Ellen er den første i Norge som hopper på en virtuell bølge som har flommet over andre deler verden en lang periode. Spesielt i USA er bruken av Virtual Assistants meget populært. Som en Vituell Assistent kan du jobbe med firmaer hvor som helst i den store verden hjemme i din stue. For Ellen var dette en ide hun våget å satse på.

"Jeg ble mer kreativ etter jeg ble mamma." I flere år hadde hun jobbet som sekretær, nå ønsket hun å starte for seg selv. Løsningen ble Virtuell Assistent. ”Jeg ønsket å jobbe hjemmefra og søkte på google etter muligheter knyttet til ulike ”jobb-hjemmefra” konsepter. ”Virtual Assistant” er vanlig i mange andre land, men det fantes ikke et norsk alternativ. Jeg fikk da en idè om å starte dette selv.

Jenta fra Nord

Som 20-åring bodde Ellen på Andenes, tuppen på Andøya, med hav på alle kanter. Det var et nydelig og forblåst sted, men denne jenta hadde drømmer om å reise sørover til det pulserende bylivet i Oslo. Etter noen år møtte hun mannen sin via en studievenninne fra Blindern, og en ny tid startet. Som 28-åring fikk hun sitt første barn, Aurora, som ble født på Ullevål i 2004. Marius kom 17 måneder etterpå.

Et nytt svangerskap - en ny mulighet

Et svangerskap kan være starten på noe nytt. At hun er gravid med sitt 3. barn hindrer ikke Ellen å virkeliggjøre sin drøm. Hun styrer sin egen hverdag, og firmaet bygges sakte, men sikkert opp. Hun bor på Nesodden sammen med mannen og de to barna. De har både venner og familie i nærheten og trives som plommen i egget. ”På Nesodden bor jeg i nærheten av naturen, men har likevel kort vei til byen. Det passer jo helt perfekt!”

Ellen ble gravid for første gang da hun fortsatt var student. Hun har alltid vært litt rotløs. ”Jeg har vært innom kantiner, trygdekontor, reklamebyrå og sist var det Kunnskapsdepartementet. Enten har jeg vært kokk og servitør eller sentralbord, sekretær og saksbehandler. I utgangspunktet har jeg vel egentlig aldri funnet min plass. Etter at jeg fikk barn har også behovet for ro og tid til familien i større grad meldt seg.”

Da gründeren våknet til live! Da hun ble gravid og fødte Aurora begynte tanken å svirre om å starte for seg selv. Hun hadde oppdaget scrapbooking, og var blitt helt hekta. Dette var relativt nytt i Norge og hun hadde noen planer som hun testet ut hos næringsetaten i Oslo, gikk på etablerkurs og gjorde alle forberedelser. Plutselig sviktet motet. ”Det finansielle aspektet var ikke helt klart og satsingen ville bli dyr. Jeg var dessuten blitt gravid igjen og følte at prosjektet ble for stort for vår lille familie. Så vi la de planene på is, men tanken om å jobbe selvstendig og skape mitt eget hadde slått rot,” sier småbarnsmoren engasjert. Hun har siden vært på utkikk etter gode ideer som var forenelig med et familieliv, sine kunnskaper og ikke minst egenskaper.

Påsken 2009 kom hun plutselig over mange virtuelle assistenter på amerikanske internettsider. Dette var noe helt nytt for henne og ideen om å starte en norsk versjon begynte å spire. ”Jeg luftet tanken for mannen min på en av våre søndagsturer, og han tente på ideen med en gang. Med hans støtte i ryggen, turde jeg å satse. Jeg startet Virtual Assistant i august 09. Fremtiden ser veldig spennende ut fordi konseptet, å jobbe med en Virtual Assistant er en ny måte å tenke jobb på.”

Nytt og ukjent

Ellen opplever at Virtuell Assistent er en ganske fremmed tanke for mange ledere. Det har vært vanlig å outsource en del tjenester, som for eksempel regnskap, men sekretær og sentralbordfunksjoner er det ikke mange som ønsker å outsource. Likevel tror Ellen dette bare handler om at selve tankegangen må modnes. Det er jo noe helt nytt, men likevel ikke umulig å få til. ”Mange firmaer har flere avdelinger og sentralbordet vil da fysisk være langt unna enkelte av avdelingene. I praksis fungerer jo dette allerede, men forskjellen er at en person gjør dette hjemme hos seg.

Hun påpeker også fordelene ved å bruke en Virtuell Assistent

”Du står helt fritt til å velge hvor lenge av gangen du ønsker å bruke en fjern-assistent. Det kan være ett oppdrag på noen timer eller den kan fylle en hel stilling. Bedrifter slipper å betale for kostnader knyttet til det å ha noen ansatt som kontorplass, strøm, pc, sykepenger og vikarer. Man slipper arbeidsgiveravgift og man trenger ikke hyre assistenten igjen om man ikke er fornøyd med resultatet. Dessuten jobber de fleste fjern-assistenter med en ”tidtaker” slik at man hele tiden vet hvor mye tid man har brukt på diverse oppdrag. Og dette kan være fint for bedriften å kunne få en kopi av ved fakturering.”

Ellens personlige mål for fremtiden er å finne den riktige balansen mellom jobb og familieliv tidsmessig. At det ene ikke går på bekostning av det andre. Bedriftsmessig fremtidig mål er å kunne administrere oppdrag mellom bedrifter og fjern-assistenter. Hun arbeider for tiden med å planlegge dette. Hun trives godt som selvstendig næringsdrivende, siden hun stresser mindre i hverdagen. Å levere barn i barnehage kan være et stressmoment i seg selv, og hun trives bedre når hun kan dra hjem til arbeidet sitt i rolige omgivelser. Hun opplever det som en lettelse å administrere tiden sin selv. Hun er sin egen sjef og elsker det.

Noen utfordringer

Noen ganger kan det være litt vanskelig å strukturere seg. Det er lett å finne på andre ting, ofte huslige sysler, når man har hjemmekontor. ”Jeg tror jeg brukte en hel måned bare på å finne en måte å strukturere meg på.”
I tillegg savner hun kollegaer. Derfor er nettverk veldig viktig. Hun er opptatt av å komme seg ut av huset hver dag. Få litt dagslys og frisk luft. ”Siden jeg er veldig sosial av meg, trenger jeg å treffe folk litt ofte. Derfor har jeg satt meg som mål å treffe venner eller bekjente minst en kveld i uka. Om det er jobb eller ikke.”
Hun oppfordrer alle som har en drøm om å satse på den. Sjekk med kommunen eller fylkeskommunen om de kjører kurs i etablering, søk på nett for informasjon. Få hjelp til å lage en god forretningsplan og ut i fra den vil du kunne se om ideen din er liv laga. ”Jeg har selv erfart og hørt fra andre gründere at nesten det viktigste du skal gjøre om du vil og skal starte opp for deg selv er å skrive ned navnene på alle du kjenner, hvem som er ditt nettverk. Så skal du studere denne listen og finne ut av hvem det er som stjeler energi hos deg og hvem som fyller deg med energi. Da vet du hvem du skal tilbringe tid sammen med.”

Hun lytter til magefølelsen sin og har god erfaring med dette. Mange av drømmene hun har hatt, har hun klart å realisere. Hun påpeker at hun trenger en god porsjon optimisme, kreativitet, men også realisme.

Fakta om Virtual Assistant

En Virtual Assistant, eller en fjern-assistent som vi kan kalle det på norsk, skal være en personlig administrativ støtte til oppdragsgiveren, som oftest bedrifter. Oppgavene en Virtual Assistant gjør, kommer an på kvalifikasjonene de har. De aller fleste har bakgrunn fra administrasjon og kjenner til bedrifters måte å jobbe på, bruke sekretærer og være en support til ledere. Flere har i tillegg spesialiserte kunnskaper som webdesign, regnskap, markedsføring og lignende. En Virtual Assistant jobber som oftest hjemmefra og bruker bare internett, telefon og faks når man kommuniserer med kundene sine.

Ofte er det små og mellomstore bedrifter som benytter seg av Virtual Assistants, men også ledere og mellomledere i større bedrifter benytter seg av denne tjenesten.  De jobber på oppdragsbasis og da slipper bedrifter en del kostnader knyttet til det å ha en person ansatt. Man kan også benytte en fjern-assistent i perioder der det er mye trykk på kontoret under kampanjer for eksempel.

Det er viktig å skille mellom en Virtual Assistant og en enkel sekretær. En Virtual Assistant skal hovedsaklige inneha en kontor-støtte-funksjon for administrasjonen. Assistenten jobber tett med ledelsen og skal kunne bistå ved nesten alle oppgaver som kommer inn administrativt. Noen ganger er det rene sekretæroppgaver man utfører, men man skal være allsidig og bedriften/personen skal føle seg ivaretatt og få tilbake den informasjonen han eller hun søker. Dette krever at en virtual assistant blir godt kjent med oppdragsgiveren og at man inngår en kontrakt som begge parter er enige om. Både pris, innhold i arbeidet og tidsperiode bør være avklart i kontrakten.

Mer om Ellens virksomhet finner du på hennes hjemmeside.

Vi er igang med en konkurranse for alle mammabloggere, og denne gangen er det en skikkelig lekkerbisken du kan vinne. De aller fleste kvinner har vel opplevd at smykker til tider kan være vanskelig å holde orden på. To kreative og nytenkende kvinner gjorde dette til en spennende forretningside. Resultatet ble Onmii, et eget brett til å henge smykker på. Nå kan denne fantastiske oppfinnelsen bli din!

Historien startet en helt vanlig morgen da Gry Wigre rev seg i håret av frustrasjon over manglende evne til å sortere smykkene sine. Hun lagde da et brett av hønsenetting som hun hang smykkene på. Dette viste seg i tillegg å være ganske dekorativt. Ideen om et eget smykkebrett vokste frem. Sammen med Eva Aunemo startet de sin egen forretning. Kunstverket, som vi liker å kalle det, er designet av Johan Verde.

Et Omnii består av et brett med orkideer (se denne informasjonsfilmen) Du henger smykket på de vakre orkideene. Gjett om det blir fint!

Er du den heldige vinner av dette smykkebrettet?

Skriv et innlegg i bloggen din, og publiser teksten i kommentatorfeltet under her innen 20. november. Kanskje blir dette en fin julegave til deg selv?

Kreativmamma ønsker å oppfordre alle Mammagründere til å løfte frem og oppmuntre hverandre, i takt med at man løfter frem seg selv, sine drømmer og sin skaperkraft. Månedens konkurranse går ut på å synliggjøre en kvinnelig gründer du liker spesielt godt, og gi denne personen ros og omtale. Vi plukker ut det beste innlegget, og premien er ”Kunsten å lykkes,” skrevet av Elisabet Gulner.

Kjenner du en mammagründer som har gjort noe bra? Gjerne en mammagründer som både ivaretar sine økonomiske forpliktelser og samtidig bevarer sitt hjerte. Fortell om hennes virksomhet, legg gjerne inn en link dersom firmaet har en egen hjemmeside og bli med i den spennende konkurransen!

Å gi andre ros i en sammenheng, sørger for at du muligens får det samme tilbake en annen gang. Vi kvinner er dyktige til å danne nettverk, og til å dele erfaringer på godt og vondt. Det er en styrke vi skal holde fast ved.
Bli med i konkurransen, ved å skrive et innlegg i kommentarfeltet under artikkelen. Vi ser frem til å lese om alle de flotte, entusiastiske og dyktige mammagründerne som bor rundt om i landet vårt.

Frist: 15. november

Jeg våkner av en slags trøtt pludring fra barnesenga på rommet vårt. Fortumlent og trøtt går jeg ut av senga og henter lille Solstråle ut av senga si. Klokken er ti over halv fire på natten og det er tid for nattmåltid for den lille. På vei bort til senga går pludringen hennes over til utålmodige “gimegmatenminnålyder” så jeg skynder meg tilbake med henne over i storsenga hvor matstasjonen åpnes i all hast, halvt i ørska. Full av energi og livskraft suger hun i seg den livgivende morsmelka. Fint det. Bare synd det er gal tid på døgnet . Vi skulle jo ha sovet nå.

Skrevet av Britta Karin Strømholt, gjesteskribent Ikke bare mamma

Det ser ikke ut som hun er ferdig med det første. I håp om at det allikevel skal gå fort før hun sovner igjen tenker jeg på hvor godt det hadde vært å sove hele natten gjennom. Det er nesten som jeg har glemt hvordan det var å sove en hel natt uten avbrudd. Trøtt og fortumlet tenker jeg at jeg gleder meg til amming og nattevåk er over. Gleder meg til hun blir stor og kan lage seg mat selv. Mens hun ligger der og slurper i seg melken kommer jeg til å tenke på hvordan livet var før. Det var så enkelt. Jeg hadde ingen forpliktelser. Kunne leve mitt eget liv. Det var kun meg og videre bare meg selv å ta hensyn til. Eller la være. Alt som falt meg inn kunne jeg ta meg til. Det var jo bare jeg som ville fått smake på eventuelle konsekvenser. Slik er det ikke lenger… De spurte meg om dette da lille Solstråle var på vei. “Er det ikke tidlig? Har du virkelig levd livet ditt?”…

Tankene vandrer videre tilbake til de gamle dager hvor det bare var meg. Inni hodet mitt blar jeg i de tilbakelagte kapitler. De fleste av sidene er fargerike, fulle av minner om vennskap, lek og moro. Noen av sidene er likevel rablet til. De ser gråe og triste ut. Heldigvis er det ikke så mange av dem. De ble nok bare til etter en kjedelig dag på skolen eller en mislykket tur ut på byen. Jeg tenker videre tilbake på livet jeg levde for et drøyt år siden. Helger fulle av moro og det som hører med. Seine kvelder med voksenbrus og hurramegrundt-byturer i de sene nattetimer. Det var fine tider med mange festligheter. Nå er de erstattet av nattevåk og barnegråt…

Den energiske glupsingen fra Solstråle begynner å gi seg nå. Øynene ser tunge ut. Hun titter opp på meg med de mørkeblå dype øynene sine og gir meg et vagt, men dog tilfreds smil før øynene faller igjen. Hun ligger i armene mine og sover sin uskyldigste søvn. Så skjør, så nydelig, så vakker. En sterk trang til å beskytte henne oppstår og jeg nøler før jeg reiser meg opp for å legge henne i sin egen seng igjen. Vil bare verne om henne, holde henne og ha henne nær meg. Jeg ser på henne mens hun sover. Hun har virkelig snudd opp ned på både døgn og liv. Hodet mitt våkner og med ett vil jeg ikke at hun skal bli stor. Ikke enda. Vil bare holde fast ved denne stunden litt til. En dag skal hun bli stor. Da skal hun bli selvstendig, voksen… Mer nattevåk og den slags ? Ja, for dette er ikke dagen for lille Solstråle å bli stor på. Først skal jeg klemme henne, kose henne, elske henne og være bunnløst glad i henne - som den lille solstrålen hun er nå.

Jeg vil så gjerne svare dem. De som spurte. Jeg har virkelig ikke levd livet. Jeg har ikke det. Ikke før nå.

Løp og kjøp Ikke bare mamma!

Mammadamen: fra megmegmeg til idealistisk mamma

I Danmark har Mødrehjælpen drevet prosjektet ”I Gang” rettet mot gravide og unge sårbare mødre. Gruppetilbud og individuell rådgivning har hjulpet mange. ”De unge gravide har ofte store problemer knyttet til oppvekstvilkår og manglende skolegang. Likevel har de en stor vilje til å takle morsrollen, og i det ligger et sterkt potensiale.”

For barnets skyld. Kira West er politisk konsulent for organisasjonen. ”Mødrehjælpen er der for de som opplever at det å være foreldre er vanskelig. Vi ønsker å styrke foreldrerollen for barnets skyld.” Et Danmark uten Mødrehjælpen kan hun vanskelig se for seg. Organisasjonen tar seg av de mest sårbare mødrene i samfunnet. De ansatte ved organisasjonen kan vise til statistikker over at arbeidet deres hjelper.

Blant gruppen unge mødre, er det mange ulike historier. Noen av dem kommer fra gode oppvekstvilkår, og trenger ikke så mye hjelp. De kan kanskje trenge litt støtte og hjelp i begynnelsen – spesielt hvis svangerskapet ikke er planlagt og utdannelsen enda ikke er på plass. Andre sliter derimot med omfattende problemer som spiseforstyrrelser, psykiatriske diagnoser og svakt nettverk. ”Den største gruppen er unge, usikre jenter som har 16, 18 eller 21 år bak seg med omsorgssvikt, mobbing på skolen, rusmisbruk og andre vonde opplevelser. De har med andre ord ikke de beste forutsetninger for å bli mødre, men vi ønsker å fange dem opp slik at de kan styrkes i foreldrerollen.”

”Når hun klarer det, så klarer også jeg det!” Mødrehjælpen har valgt slagordet ”Vi tror på deg!” I følge West er dette et budskap de unge mødrene savner i deres livssituasjon. De møter mye motgang – både fra nærmeste familie og fra det offentlige. Enkelte mister også flere venner under graviditeten. For noen av mødrene er det vanskelig å vite hvordan de skal takle alt fra det å være mamma, til en gang i fremtiden å skaffe seg en jobb. Dessverre blir mange unge mødre avhengig av sosialhjelp fra staten fremfor at de jobber. ”Det er en kjempeviktig motivasjonsfaktor for mødrene at vi fokuserer på alt de kan få til, fremfor alt de ikke kan få til. Mange av dem har opplevd massiv kritikk, og vårt positive fokus forsterker også potensialet de sitter med til å klare rollen som mor, og på sikt yrkeskvinne.”

De unge mødrene samles i grupper i begynnelsen av svangerskapet og gennomgår i gruppen et graviditetsforløp, et barselsforløp og et uddannelses- og yrkesforløb. Mødrene får i tillegg individuell behandling og rådgivning etter behov. Noen varer helt til barnet er 3 år, andre avsluttes tidligere. Gruppetilhørigheten er viktig for de unge mødrenes psykiske helse, og for at de skal styrkes i troen på seg selv. Når de ser eksempler på andre unge mødre som klarer oppgaven, blir dette noe å strekke seg etter.

Mødrehjælpen er derfor opptatt av å formidle de positive historiene samtidig som de ikke skal idyllisere det. ”I Mødrehjælpens grupper får de unge mødrene det mange mødre tar for gitt – støtte til å takle utfordringer som foreldre. Det er sikkert grunner til at kvinnene møter motgang når de blir gravide, men det gjør ikke akkurat saken bedre dersom de ikke får støtte. Vi mener at barnet har krav på gode oppvekstvilkår.”

Frivillige mentorer. Organisasjonen har 400 frivillige medhjelpere som hvert år legger tusenvis av timer i frivillig arbeid. Det arrangeres sosiale treff, barnebursdager, ferier og barnepass. Dessuten driver organisasjonen flere butikker med brukte barneklær og -utstyr. Butikkene drives utelukkende på frivillig basis, og gir organisasjonen en god ekstrainntekt. Mødrehjælpens medlemsblad kunne 16. Desember 2008 fortelle om Majken, som ble mor som 19-åring, og som fikk 53-årige Gitte som mentor. Dette startet et varmt og nært vennskap mellom de to, og Gitte var en viktig støtte for Majken, da hun flere ganger opplevde at det å være mamma var vanskelig.

Mentorene hjelper de unge mødrene med både praktisk arbeid, som barnepass, lekser og organisering, men er også der for de unge mødrene dersom de trenger en god samtalepartner. Det er viktig for organisasjonen at dette ikke skal være lønnet arbeid. ”Mødrehjælpen skal være et supplement til det offentlige, og terskelen skal være lavere. Vi ønsker å skape en tillitsfull relasjon til de unge mødrene, noe de kommunalt ansatte ofte ikke oppnår. Mentorene fungerer mer som en erstatning for venner og familie dersom den unge moren har et svakt nettverk. Relasjonene er ofte varige.”

Det nytter! Å følge opp de unge mødrene koster en del penger. Organisasjonen mottar støtte både fra staten og fra private donasjoner. Kostnadene knyttet til oppfølging av den unge moren er noe samfunnet på sikt vil tjene inn igjen, i form av økte skatteinntekter.
Mødrehjælpen samarbeider med et kollektiv for unge, sårbare mødre under utdanning, kalt Aleksandrakollegiet. 88% av beboerne på dette kollektivet fullfører en utdannelse. Dette styrker også mulighetene for kvinnene i jobbsammenheng. Det betyr at flere vil bli økonomisk selvstendige og færre vil være avhengig av sosialhjelp fra staten.

”Vi fanger kvinnene opp på kanten av stupet. Barnevernet griper inn når kvinnene allerede har falt ned. Sånn sett er vår oppgave svært viktig. Både for enkeltmenneskets og samfunnets skyld,” West snakker engasjert om arbeidet og påpeker også en annen viktig faktor. De som blir mødre i tenårene har ofte selv mødre som er tenåringsmødre. Dersom kvinnen takler morsrollen og tar en utdannelse, er det mindre sjanse for at barnet følger dette mønsteret. Kanskje vil det på sikt redusere antall tenåringssvangerskap? Det vil i så fall fremtiden vise.

Fotograf: Line Sveen

Les mer om linepetrine stiftelsen her!

Har unge mødre tilgang på et godt nok støtteapparat? Følg debatten her!