Kreativ mamma

Linn Indersund opplevde alle foreldres mareritt da hun mistet sin dyrebare sønn så altfor tidlig i krybbedød. Sorgen hun bærer med seg er drivkreftene bak hennes engasjement for gratis førstehjelpskurs for alle førstegangsforeldre.

”Mathias hadde nok uansett ikke overlevd, men jeg håper at flere barn kan reddes dersom nybakte foreldre får tilbud om gratis førstehjelpskurs på småbarn. Jeg følte meg ganske maktesløs den gangen, og jeg unner ingen den samme smerten jeg kjente, og fortsatt bærer med meg.”

Mathias var bare 1 måned gammel da Linn og samboeren fant ham livløs i sengen. De ringte 113 og fikk tak i en dame på hjelpesentralen. Hun forsøkte etter beste evne å hjelpe da paret startet gjenopplivingen av sin sønn.

Fakta om krybbedød og spedbarnsdødelighet

På 80-tallet døde i gjennomsnitt 150 spedbarn i året som følge av krybbedød. Forskning viste at datidens praksis med å legge barna på magen, muligens hadde en medvirkende faktor på dette fenomenet. Etter hvert fikk nybakte foreldre beskjed om at barnet skulle legges på ryggen. Siden 1999 har alle spedbarn, født ved norske sykehus, fått en body der det står ”Denne side opp.” I dag er tallene lave. Rundt 15-20 barn dør årlig av krybbedød. Førstehjelpskurs vil dessverre ikke redde barn som dør av krybbedød, men det finnes andre typer problemer der førstehjelp på spedbarn vil være livreddende.

”Det kan være kvelning på grunn av fremmedlegeme i halsen, slimansamlinger, tap av bevissthet og påfølgende tap av åndedrett etter fall, slag mot hodet eller andre årsaker,” sier Linn engasjert.   

Ville livet vært annerledes?

Da hennes andre barn, Sebastian ble født, fikk paret tilbud om pustealarm. Med dette fulgte et kurs i førstehjelp på spedbarn. Da legen skulle vise henne hvordan hun skulle utføre HLR på spedbarn, fikk hun en post traumatisk stressreaksjon. ”Under samtalen med legen ble jeg skremmende klar over alle feilene vi hadde gjort, og hvor lett det var å misforstå veiledningen vi hadde fått over telefonen. Mathias var livløs, og mest sannsynlig allerede død da vi fant ham, så jeg vet vi uansett ikke kunne reddet ham. Men jeg tror at kunnskapen man får med et kurs i førstehjelp, gir en trygghet som er gull verdt. Den tryggheten gjør det lettere å samarbeide med nødsentralen når uhellet er ute, siden man allerede har kunnskapen inne.”

Da Sebastian fikk pusteproblemer

3 måneder gammel fikk Sebastian, lillebroren til Mathias, slimansamling i halsen og klarte ikke å puste. Linn fikk da bruk for opplæringen hun hadde fått om HLR på spedbarn. ”Denne gangen var jeg utrolig nok mye tryggere på meg selv. Kunnskapen jeg satt inne med gjorde at jeg kunne holde min dyrebare sønn i live inntil ambulansen kom. Det var en ubeskrivelig deilig følelse at Sebastian ble reddet. Tapet av Mathias var så smertefullt og grusomt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å oppleve det samme igjen.”

 

Delta i underskriftskampanjen!

Siden Linn er en aktiv deltager i Mammanetts forum, diskuterte hun ofte problematikken rundt at mange førstegangsmødre følte seg engstelige for at noe skulle skje med barnet. I en diskusjon var det flere kvinner som lurte på hvorfor ikke slike førstehjelpskurs var obligatoriske for alle nybakte foreldre. En av forumets brukere oppfordret Linn til å starte en underskriftskampanje.

”Jeg gjør dette for Mathias sin skyld. Jeg ser fortsatt på meg selv som tobarnsmor, og de har begge en like stor plass i hjertet mitt. På denne måten kan kanskje tragedien som rammet oss, føre til at et annet barn blir reddet. Dette fokuset er viktig for meg å ha.”

Etter diverse medieoppslag, kampanjer via Mammanett, Facebook og lignende forum, har antall underskrifter i dag passert 2700. Kreativmamma støtter Linns engasjement og oppfordrer flere til å skrive under på oppropet.

Underskriftskampanjen finner du her

Landsforeningen uventet barnedød, tidligere Krybbedødsforeningen, finner du her

En gründer må være trygg på seg selv og åpen for konstruktiv kritikk. For enkelte passer det best å hoppe i det og la veien bli til mens man går. Andre ønsker seg forutsigbarhet og planlegging. Dette avhenger av person og type bedrift. Du må selv avgjøre hvilken vei du vil gå.

 

Markedsplan

Det er uansett viktig å vite at det ikke nødvendigvis blir slik du tenker det skal bli. Vær derfor åpen for forandringer underveis. Ikke bli fastlåst i et mønster du har satt deg i. Sørg for å hele tiden evaluere deg selv, dine styrker og svakheter, din målgruppe og ditt firma. Hvor er du nå? Hvor er veien du vil gå? Og hvordan skal du komme deg dit?
Det er viktig å snakke med andre, for å lære av deres erfaring.
Her er et forslag til markedsplan som du kan bruke. Bruk dette som en slags mal, men følg aldri slike formler slavisk. Det er viktig å tilpasse ethvert råd til ditt foretak og din livssituasjon.

Hvorfor ønsker jeg å bli gründer?

Å drive sin egen virksomhet er ingen enkel oppgave. Selv om du får en større fleksibilitet, står du også overfor et stort ansvar. Er du villig til å påta deg dette ansvaret? Er dine nærmeste villige til å takle utfordringene som rammer dem?
Hva er motivasjonen bak ønsket om å starte egen bedrift? Tror du at du er like motivert i nedgangsperioder?

Risiko

De færreste har råd til å spytte inn 100 000 til et nytt foretak. Du må derfor belage deg på at dette vil ta tid. Er du villig til å leve med en lav inntekt i noen år, for å høste inn fremtidig gevinst? Er du også klar over at det eksisterer en risiko om at du ikke lykkes? Hva er i så fall plan B?
Idéfasen

Du har fått en idé til et nytt prosjekt som du ønsker å sette ut i live. På mange måter en spennende opplevelse. Du ønsker å være kreativ, starte noe nytt. Da er det også viktig å tenke konstruktivt. Hvordan satse på ideen? For det første er det viktig at du definerer behovet.

Eksempel:
Hva er problemet? Det finnes ikke noe som beskytter vognen på flyreisen.
Hva er løsningen? Prampack – en egen pose som skal beskytte vognen på reisen, og som kan brukes flere ganger.

1) Hvilken kundegruppe ønsker jeg å satse på?
2) Hvilken opplevelse ønsker jeg å gi kundene?
3) På hvilken måte skal nettopp min idé få et konkurransefortrinn i markedet?
4) Hvilken kapasitet har jeg? Klarer jeg meg alene eller bør jeg involvere flere?

Undersøkelsesfasen

Det er viktig at man på forhånd gjør visse undersøkelser. Dette avhenger selvsagt av hvilken kapasitet man har. De færreste har råd til dyre markedsundersøkelser, men noe research bør man likevel klare å få til.
Det er viktig å sjekke om forretningsidèen er gjennomførbar i forhold til dine ressurser, lovverket og konkurransesituasjonen. Finnes det noen begrensninger i forhold til regelverket? Ofte kan det lønne seg å ta en telefon til Innovasjon Norge. De vil gi deg opplysninger om nærmeste rådgivningskontor. For enkelte kan det være fint å møte en rådgiver som man kan drøfte sine tanker med.

Bruk Kreativmamma som et forum der du drøfter din forretningsidé. Å ta i bruk andres råd er gull verdt.
Ellers vil jeg anbefale SWOT-analysen, som er ment som en knagg å henge alle utfordringer bedriften møter. Jeg skal forklare modellen nærmere:

Utfordringer på mikronivå, dvs. innad i foretaket

S – Strongnesses – Hva er foretakets sterke sider?
W – Weaknesses – Hva er foretakets svake sider?

Utfordringer på makronivå, dvs. utenfor foretakets kontroll

O – oppurtunities – Hvilke muligheter har vi?
T – threaths – Hvilke trusler møter vi?

Dette er en enkel og praktisk måte å kartlegge virkeligheten, og hvilke utfordringer man møter. Jeg pleier å si til meg selv: det finnes ikke problemer, det finnes bare utfordringer. Dersom du møter et hinder er det din oppgave å finne løsningen.

Markedsanalyse

Det er viktig å ha kjennskap til sitt marked. Dersom man for eksempel skal selge kopimaskiner, vil det være lite lønnsomt med store reklameplakater klistret rundt i byene. Da er det kanskje bedre å sende reklame-mail til enkelte arbeidsplasser du tror ville ha interesse av produktet du skal selge.

Siden de fleste gründere på Kreativmamma har begrensede ressurser, vil vi anbefale å drøfte produktet i enkelte forum eller å innkalle aktuelle kunder til dybdeintervju. Inviter gjerne 8-10 personer, som sier seg villig til å kjøpe produktet/tjenesten din, og ha en hyggelig samtale over en kopp kaffe. Det finnes også mye informasjon, innenfor de ulike bransjene, som man kan finne på nettet. Innovasjon Norge kan også kontaktes for denne type informasjon. Det er også viktig å kartlegge konkurrentene og hvilke utfordringer du møter på denne fronten.

Ellers kan det være lurt å følge med på andre aktører i samme bransje. Hvordan profilerer de sitt produkt / sin tjeneste? En annen idé er å kontakte ulike utdanningsinstitusjoner, for eksempel Handelshøyskolen BI. Studenter innenfor fagene markedsføring, regnskap og annet, har ofte caserelaterte eksamensoppgaver. Kanskje kan noen av disse studentene lage en markedsundersøkelse for deg som en oppgave?

Vær ellers åpen for konstruktiv kritikk fra dine kunder. Dersom du har begrensede ressurser, må du se dine kunder som en ressurs. Innenfor salg sier en at ”vinnerne er de som lager det kundene vil ha og bruker de i utviklingen av produktet/tjenesten”. Sørg alltid for en god kundedialog ved hjelp av mail, brev, telefoner og annet. Spør gjerne kunden om vedkommendes erfaringer på godt og vondt. På denne måten sørger du for å hente inn informasjon fra allerede eksisterende kunder. En kunde formidler gjerne sine erfaringer til nærmeste omgangskrets om sin erfaring med produktet eller tjenesten kunden har valgt. Sørg derfor for å opprettholde god kontakt med dine eksisterende kunder, da dette vil gi deg gratis markedsføring. Det er gull verdt dersom man har knappe ressurser.

Bruk gjerne mediene til å få litt gratis reklame for produktet. Dersom du har et nyskapende produkt på gang, kan det hende at enkelte medier synes det er spennende å lage en sak på produktet ditt. Vær i så fall kritisk til hva du er med på, og ikke delta i noe som kan skremme bort din potensielle kunde.

Viktigst av alt: ikke bruk ressurser, tid eller krefter på ikke-potensielle kunder. Dersom du selger nylonstrømper, hjelper det ikke nødvendigvis med en annonse i Vi Menn.

Planleggingsfasen

I denne fasen setter man opp et budsjett, og lager en forretningsplan. Innholdet i forretningsplanen beskriver grunnlaget for forretningsidéen, formålet med bedriften og hvordan man skal realisere forretningsidéen med minst mulig risiko. Forretningsplanen bygger på objektive fakta og skal gi leseren en realistisk forståelse av de foreliggende mulighetene som finnes. Denne planen skal kunne leses av eksterne aktører, som for eksempel investorer, offentlige kontorer og lignende. Her finner du en fin mal: http://www.sba.gov/smallbusinessplanner/index.html

Med SWOT-analysen som utgangspunkt har du en fin rettesnor for hva du kan forvente av utfordringer, og du kan basert på dette, legge planer for markedsføring, budsjetter osv. Det er også viktig at man i denne fasen er obs på at forandringer kan komme underveis.

Det er viktig at selskapet registreres i Brønnøysund. Dette kan gjøres via på www.altinn.no. Der vil du finne informasjon om de ulike registreringsformene, og det blir enklere for deg å velge det som passer ditt foretak best.

Inntjeningsfasen

Det er viktig å ikke forvente de store summene i begynnelsen. Undersøkelser viser at en gjennomsnittlig bedrift bruker 5 år på å sørge for en stabil inntjening. Dersom man driver et selskap på kommersiell basis, er det derimot viktig å huske på at inntjeningen til enhver tid er sårbar for konjunkturer av ulike slag. Du kan møte utfordringer som finanskrise, at du får en lang periode med sykdom etc. Det er derfor viktig å kalkulere enkelte risikofaktorer, slik at du ikke tar for store sjanser, og ikke baserer deg på en for stor inntekt i begynnelsen.

De fleste gründerne på Kreativmamma vil starte i det små, og noen er kanskje så heldig å få gründerstipend fra staten. Andre har kanskje også fått investorer med på oppstarten. De aller fleste må nok likevel starte på scratch. Lykke til!

Etableringsfasen

Dersom selskapet ditt er i en god utvikling, og inntjeningen er i ferd med å bli stabil, er det viktig at det innarbeides gode rutiner knyttet regnskap, markedsføring og lignende.

Selg med hjertet!

I Kreativmamma ønsker vi å oppfordre alle gründere til å bevare sitt hjerte i hele prosessen. Vi ønsker å inspirere våre lesere til å drive virksomheten etisk, og at faktorer som miljø, rettferdig fordeling og lokalmiljø blir godt ivaretatt. Se på deg selv som en viktig brikke i samfunnets store puslespill. Du kan med ditt firma utrette noe viktig. 
  

Drømmejobben!

Sørg for å lage en arbeidsplass som blir drømmejobben. En arbeidsplass du kan trives og tilføre dine eventuelle ansatte mye inspirasjon og glede. På samme måte som du skal se dine kunder som en viktig ressurs er også dine ansatte avgjørende for din virksomhet.

Nina Bakke er en aktiv bruker her inne på Kreativmamma og er dessuten en dyktig fotograf i oppstartsfasen. Hun har nå startet en konkurranse på bloggen Fotoverden. Temaet skal være gult. Alle kan delta! ”Fotokonkurransen er ikke bare for fotografer. Alle tar jo bilder! Bli med den som har lyst!” sier den 26 år gamle mammaen. Hun kommer fra Hamar og er enestående mamma til Vetle, som er 5 år og som pryder mange av mammas bilder. Hun har i flere år hatt en lidenskap for foto, og da var det naturlig å utdanne seg til fotograf. De senere årene har hun slitt litt med svimmelhet, noe som har gått utover utdannelsen. Det går ikke like fort som hun ønsker. Likevel har hun mange drømmer og fremtidsplaner.

Fotoverden – en brukermanual for hobbyfotografer. Inspirasjon til å starte Fotoverden fikk hun etter å ha deltatt en del på blogger som handlet om scrapbooking. ”Jeg fikk mye inspirasjon på disse bloggene, og jeg håper at jeg kan gjøre det samme for folk med foto som hobby.”
Nina legger jevnlig inn gode tips og kreative ideer til alle som synes det er gøy med foto. Innholdet er enkelt for enhver å forstå. Hun formidler fakta om hvordan du kan unngå typiske feller, som for eksempel skygger, hvilke detaljer det vil være lurt å fokusere på og hvordan bildene skal bli minst mulig oppstilte.

Konkurransen er i samarbeid med andre forum, og vi håper at så mange som mulig i Kreativmamma deltar. Informasjon om konkurransen finner du her.

Vi må hele tiden prestere og være flinke. Det starter i tenårene. Vi skal være pene, populære, flinke, følge moten og vise at vi er lykkelige. Kravene fortsetter i voksen alder. Vi skal få til jobb, barn, flott bolig, vellykket ekteskap, trene på Elexia 3-4 ganger ukentlig og gjerne ha et aktivt sosialt liv.

Er vi egentlig så flinke?

”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?

Hvem er jeg? Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.

Et puslespill. Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.

Vær glad i deg selv! Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!