Kreativ mamma

Hver måned skal Kreativmamma vie de 4 artiklene på forsiden til ulike temaer knyttet til kvinnesak og barns oppvekstvilkår. Spennende temaer som jenter med ADHD, invandrerkvinner som ikke får jobb, overgrep mot barn og lignende skal være temaer til diskusjon denne høsten.

 

Vi er stolte av å presentere vår aller første forumdebatt torsdag 3. september

Siden vi står midt i valgkampen, er vi ekstra stolte over å har fått med oss flere kjente politikere til å delta i debatten om et svært viktig tema. Siden vinteren 2007 har jeg skrevet på boken "Ikke bare mamma," som er en skjønnlitterær dokumentar om unge mødre. Prosjektet har ført til at jeg har en del meninger knyttet til samfunnet og hvordan et mangelfullt nettverk og støtteapparat, kan legge sten til byrden for de kvinnene som blir mødre i ung alder. Jeg mener at støtteapparatet til vanskeligstilte unge gravide må bli bedre, både i begynnelsen av svangerskapet, og videre støtte som nybakte mammaer.

Artikler om dette finner du her:

Vi tror på deg

De glemte mødrene

Velkommen til debatt!

Vi i Kreativmamma er glade for at så mange politikere fra ulike partier har sagt ja til å delta i debatten. De som kommer er:

Christina Ramsøy, Senterungdommen

Sylvi Listhaug, Fremskrittspartiet

Audun Hjertager, Miljøpartiet de Grønne

Linda Cathrine Hofstad Helleland, Høyre

Inger Lise Hansen, Kristelig folkeparti

I tillegg kommer Bente Nymoen, som er utdannet sykepleier og jobber som veileder for vanskeligstilte gravide, og Chrstina Ek fra organisasjonen Menneskeverd.

Flere bloggere kommer også denne dagen til å skrive et innlegg på bloggen sin.

Kreativmamma - ønsker å imøtekomme kvinners hverdag!

Ellers ønsker Kreativmamma å profilere seg som en nettside som skal ta opp saker som angår kvinner på grasrotnivå. Derfor har vi invitert flere unge mødre til å delta i debatten, for det er jo nettopp unge mødre dette handler om.

Velkommen til debatt!

 

 

Jeg er en representant for en kvinnegenerasjon som har fått rettigheter servert på sølvfat. Som har muligheten til utdannelse, skilsmisse og som ikke blir spyttet på dersom jeg blir gravid utenfor ekteskapet. Feminisme ble derfor ikke interessant for meg. Inntil jeg fant mine egne veier.

 

”Jeg er ikke feminist!” Jeg satt i en diskusjon i kantinen på skolen da jeg gikk på Videregående. ”Jeg er overhode ikke opptatt av karriere og styrekvotering. Jeg er bare et helt vanlig menneske (det kan sikkert diskuteres…)”

Feminisme var et negativt ladet ord for meg. Jeg har lenge forbundet feminisme med gamle tanter med 70-talls nostalgi. Som overhodet ikke har tatt inn over seg at samfunnet i dag ser annerledes ut enn for 30 år siden.  Med statsfeminister, som glemte hva de kjempet for, og som i dag sitter på patriarkens trone. I sine flotte regjeringsposisjoner ønsker de å blande seg bort i våre private anliggender. Nei takke seg til! Ei er jeg heller ikke en representant for kvinnegruppa Ottar. Jeg synes det er flott å pynte meg, jeg barberer mine armhuler og jeg er heller ikke en mannehater.

Kvinner og barn. Om kvinner og barn er det alltid noen som har en mening. Da jeg som gravid 23-åring ble fortalt at jeg var for ung til å bli mor, ble jeg provosert. Samtidig opplevde jeg å måtte forsvare valget mitt da jeg ikke valgte barnehageplass for ettåringen. Jeg skulle ikke ofre meg, barnet er et hinder for kvinnens selvrealisering. Kvinnen skal frigjøres fra svangerskapet, det brysomme spedbarnet og ikke minst ammepolitiet Gro Nylander. Kom deg fortest mulig ut i jobb, tjen masse penger, klatre til topps på karrierestigen og sitt i et kjedelig styrerom fremfor å leke ute i skogen sammen med den stakkars, understimulerte ettåringen som skriker etter å gå i barnehage. Det vekket feministen til live hos meg. Mammafeministen.

Mamma og feminist. Enten vi liker det eller ikke, er både kvinner og menn skapt til reproduksjon. Det innebærer etter min mening visse biologiske egenskaper hos både mor og far. Å føre en likestillingsdebatt, der kvinnen omtrent skal være følelsesmessig avstumpet fra sitt svangerskap, sin fødsel og morsinstinktet er etter min mening både kvinne – og barnefiendtlig. Antall kvinner med fødselsdepresjoner øker. Kan det ha en sammenheng med at en mor i dag er mer overlatt til seg selv? At dagens kvinner er oppdratt til å bli alt annet enn mødre? At vi rett og slett har fjernet oss fra det som er naturlig, fordi barn ikke er viktig? At dagens kvinnesakskvinner snakker om graviditet som et onde, og moderskapet som en bremsekloss? Jeg kaster kanskje ut en brannfakkel, og virkeligheten er jo ikke så enkel, men det kan absolutt ha en sammenheng.

Ung, kvinne og lurt. Sissel Gran skrev artikkelen ”ung, sliten og lurt” i 2004. Dette satte hull på en verkebyll hos mange kvinner. De klipte ut annonsen og diskuterte den med venninner. Mange kvinner kontaktet henne og fortalte at de opplevde det som problematisk å kombinere karriere og hjem. De følte en konstant dårlig samvittighet – både på jobb, hjemme og i parforholdet. I en artikkel i Aftenposten, 1.2. 2004, forteller Sissel Gran i et intervju at hun er overrasket over hvor skambelagt temaet er, og at mange kvinner i dag lider i stillhet.

Feminisme for den sterke og selvstendige kvinnen. Å kombinere hjem, flott karriere, i tillegg pleie ekteskapet, samt trene 2-3 ganger i uken på Elixia, er det svært få som klarer. At Sylvia Brustad kan kjøre til jobben med limousin, og ta med seg sin hjemmeværende ektemann, gjør ikke akkurat livet enklere for Marit fra Utsira, som jobber i nabobygda. Å dele foreldrepermisjonen 50/50 kan kanskje passe eliten som reiser to trikkestopper til jobb fra Grünerløkka, men ikke nødvendigvis de som må reise til jobb med to busser og en fergetransport. Slik er virkeligheten for enkelte kvinner.

Har man hatt et godt svangerskap, en rask fødsel og attpåtil fått et stille og rolig barn, er det sikkert mange spreke kvinner som kan komme tilbake på jobb etter 6 måneder, men slik er altså ikke virkeligheten for de som da har opplevd 4 måneder med kolikk. Å føre en likestillingspolitikk som neglisjerer alle forskjeller og fronte en ”enten er du med oss eller mot oss” – retorikk er destruktivt og noe vi alle taper på.

Oss kvinner i mellom. I stedet for skulle jeg ønske at vi kvinner kunne støtte og oppmuntre hverandre. Enten vi velger barn tidlig eller sent, ammer lite, ammer mye, flaskemater eller ikke. Om vi velger kontantstøtte eller barnehageplass og om far tar mye eller lite permisjon. For til syvende og sist er vi først og fremst enkeltindivider med selvstendige tanker, meninger og erfaringer. Det som passer for meg, passer ikke nødvendigvis for min venninne. Jeg respekterer derfor hennes valg, samtidig som jeg står for mine. Det ser ut som om feministene ikke har lært god gammeldags folkeskikk!

Hva mener dere? Følg diskusjonen her!

 

 

 

I 2006 åpnet Line dørene til Stabburet på Wennersgård for første gang. Dette var starten på en drøm som har gitt henne mye både personlig og profesjonelt. ”Våg å være deg selv, og gi dine kreative evner fritt spillerom samtidig som du også må strukturere deg.” Hun er bedre kjent som bloggeren ”draw-a-line” på Kreativmamma.

 

Vendepunktet. Da mannen skulle overta gården etter foreldrene sine, måtte Line legge om sin urbane livsstil. Med lang fartstid i gullsmedbransjen, samt en utdannelse innen billedkunst, illustrasjon og grafisk design, hadde hun mange ben å stå på. Det var ganske selvsagt at hun skulle bruke sine kreative evner. ”Da vi flyttet til gården, så jeg på dette som et viktig vendepunkt, og en mulighet til å videreutvikle meg. Jeg er fortsatt i en kreativ prosess og konseptet er under konstant forandring. Etter at jeg fikk barn, påvirket dette meg i positiv retning. Jeg modnet veldig i forhold til det kreative arbeidet mitt, og jeg har dessuten lært mye.”

Stabburet på Wennersgård er hovedsakelig utsalgssted for kunsten og designen hennes. Hun har et hovedfokus på smykkedesign, men etter hvert har hun også kommet godt i gang med billedkunsten. Hun har en god dialog med kundene sine, og dette har hun lært mye av.

”Jeg jobber mye med spesialbestillinger og åpner for personlige møter med kundene og tilrettelegger for at smykket skal passe akkurat til personlighet og klesstil.”

 

I tillegg arrangerer hun temadager, som Potetens Dag, siden Wennersgård er en potetgård. ”Her vektlegger jeg at folk møter nye og gamle sider ved poteten - jeg liker å jobbe med gamle tradisjoner som møter nåtid,” sier den selvutnevnte potetambassadøren med et smil.

Viktig å samarbeide med andre. I tillegg til å selge sin egen produksjon, har hun også fått med andre som har produktene sine hos seg på provisjon. ”Dette skaper nettverk og jeg synes det er morsomt å fremme salg av andres produkter!”  Felles for produktene er at de er særegne, håndlaget og kan gå
som "smykker" til deg selv eller hjemmet ditt. Hun er opptatt av at de besøkende skal møte en hyggelig atmosfære og at det skal bidra til noe mer enn bare salg. ”Jeg er heldig som har et lokale som er veldig flott i seg selv, og folk har sagt det er godt å komme inn i stabburet. Det betyr mye, også trives jeg veldig godt der selv. Det tror jeg har mye å si.”

 

Line ønsker å skape en god atmosfære på Stabburet, der de besøkende kan oppleve ro, få inspirasjon og dessuten finne noe å glede seg over. Et sanselig sted som folk ikke har sperrer for å besøke. ”Det er jo noen som føler de passerer en privat grense, når de er på noens gårdstun, men slik må man bare ikke tenke! Jeg ønsker jo så mange besøkende som mulig, og det er derfor bare koselig å åpne en del av mitt hjem for andre.”

 

Et godt liv som småbarnsmor. Så lenge hun har små barn ønsker hun at dette skal være basen hennes. Der kan hun jobbe med ideene sine. ”Jeg har ambisjoner om å få jobbe med forskjellige engasjement og utsmykninger. Det er bare jeg som setter grensene mine, så vi får se hvor hodet mitt med alle tankene og ideene tar meg hen. Det går ikke an å stoppe tankestrømmen, så det er bare å utnytte det på best mulig måte.”

 

Det er både fordeler og ulemper ved å være kunstner. Når man skaper noe, blir det ofte veldig personlig. Line føler derfor at hun hele tiden må jobbe med seg selv mentalt. Dette opplever hun til tider som utfordrende. Ellers er det også vanskelig i starten, når budsjettet er stramt. Det gjelder å ha stålkontroll på pengebruken.

 

Fordelene er selvsagt at hun har en mye mer fleksibel hverdag enn da hun hadde fast jobb. ”Jeg har verdens beste jobb! Jeg har fått muligheten til å bruke mine kreative evner, samtidig som jeg får mye tid til barnet mitt. Det er gull verdt.”

 

Lines tips til andre kunstnere:

 

• ·         Tro på deg selv og dine drømmer.

• ·         Del dine prosjekter med andre, og vær åpen for konstruktiv kritikk. Lytt til råd og  tilbakemeldinger.

• ·         Knytt kontakter, så slipper du å stå alene.

• ·         Bli med på markeder, messer og utstillinger. Her finner du masse inspirasjon!

• ·         Tenk utradisjonelt. Hva med å starte en utstilling i hagen?

• ·         Segmenter tankene dine og sats på litt om gangen. Ofte kan det boble over av ideer, og det kan bli litt mye. Noen ganger kan det hjelpe og skrive ned ideene i en bok. Noen ideer blir det noe av, andre ikke.

 

 

Informasjon om Wennersgård finner du her. 

Line Wennersgård har også laget det flotte bildet.

 

Kreativmamma ønsker å skape rom for ulike tanker og meninger om hva som skal skape trygge oppvekstvilkår for barn. Å bære frem et barn eller adoptere det, få et barn, se det vokse og oppdra det gjør noe med deg som menneske. Kan morsrollen bidra til å skape en ny idealisme blant kvinner?

En generasjon egoister. Skribenten Miriam Larsen etterlyser idealisme i dagens generasjon unge voksne. Vi er alle blitt en gjeng med selvopptatte egoister og hun er lei megmegmeg. En bekjent tok bussen for å besøke sine foreldre. Der møtte han en kvinne han ikke hadde sett på 10 år. Bussreisen varte i tre kvarter og i ettertid var han skuffet over at samtalen stort sett dreide seg om det obligatoriske ”hvadriverdumed?” temaet. Da han senere ble konfrontert med det samme spørsmålet av kamerater han møtte på et utested, svarte han demonstrativt: ”jeg tømmer dassen på hytta!” For det var nettopp det han ønsket å snakke om – familiehytta på fjellet, og ikke nødvendigvis mastergraden han tok i Australia eller stillingen som produktutvikler i et kjent konsern. 

Sankermentaliteten. Vår generasjon er en gjeng med sankere. Vi haster av gårde fra det ene prosjektet til det andre og glemmer at vi er en del av et fellesskap. Thomas Hylland Eriksen forsøker å gi en forklaring på dagens selvbedrag i Storeulvsyndromet. Forfatteren mener vi lever i paradiset. Vi kan spise det vi vil, høre på musikk når vi vil, drikke rent vann fra springen og slipper å frykte en totalitær stat. Levestandarden blant vanlige vesteuropeere er i dag høyere enn den var hos adelen for 150 år siden. Likevel er vi ikke fornøyde. Han mener grunnen ligger i strebermentaliteten, som ble til i et annet samfunn.

Norge har siden 2. Verdenskrig utviklet seg fra å være et av Europas fattigste land til å bli et av de rikeste. 50-tallet bar preg av gjenreisningen etter krigen og sparsommelighet var derfor viktig. Man jobbet mot et felles mål – velferdsstaten. Nå som velferdsstaten er et faktum har strebermentaliteten forflyttet seg til jeg-et og selvet. Skap deg selv, dyrk deg selv og vis at du er konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Opplevelser er viktig å få med seg, og helst skal man ”bli ferdig med alt” før man får barn. Mennesket, som i utgangspunktet er skapt til samhandling med andre, har plutselig blitt en gjeng individualister.

En mer diplomatisk generasjon. Etter ungdomsopprøret i 1968 vokste det frem en fellesskapsbevegelse som preget 70-årene. Massemønstringer, appelltaler og demonstrasjonstog var hverdagskost, samtidig som man ikke tolererte diskusjoner innad i grupperingene. Vi er en generasjon som i større grad kan plukke og velge ulike verdier, og det har etter min mening gjort oss mer diplomatiske. Grunnet den raske utviklingen innen IT-teknologi kommuniserer vi jevnlig med mennesker fra andre kulturer og vi er bereiste. Dette har skapt en større åpenhet for annerledes tenkende og har dessuten gjort oss mer tilpasningsdyktige. Det er den positive siden ved vår generasjon og kan snu egoisme til idealisme.

En suveren mulighet. Vi sitter alle inne med evner til å skape et bedre samfunn og en bedre verden. Miriam Larsen etterlyser idealismen som fantes i våre foreldre, som var unge på 70-tallet, men gjør man nødvendigvis noe for samfunnet bare fordi man går i demonstrasjonstog? En kan like gjerne bli med som følge av massesuggesjon – fordi ”alle andre gjør det.”  Jeg vil derfor gå tilbake til våre besteforeldre. Idealistene som bygde velferdsstaten vi nyter så godt av i dag. Grunnlaget som ga 70-tallsfeministene muligheten til å kjempe frem økonomiske støtteordninger for enslige mødre, slik at de kunne stå på egne ben.

Felleskap og ansvarlighet. Dersom vi som samfunn skal gjenreise fellesskapsfølelsen, kreves tanken om ens egen ansvarlighet. Ved å se på oss selv som ansvarlige borgere og at dette innebærer visse forpliktelser, kan vi etter min mening skape et bedre samfunn. Dette gjelder alle, uansett livssituasjon, sosiale status, yrke og kjønn. Hvis man for eksempel jobber som modell, innbærer det et ansvar om å kommunisere et budskap til dagens tenåringsjenter at kroppsfiksering er en uting. En administrerende direktør i et større selskap, må sørge for at forholdene på arbeidsplassen er bra og at produktene produseres under etiske forhold.

Usmakelig forbrukskultur. Vi lever i en tid der forbruk og materialisme er sentrale verdier. Unge mennesker tar opp forbrukslån for å finansiere nye møbler. Forbrukerkulturen rammer ikke bare de som ikke klarer å delta i kjøpefesten, den utarmer også jordens naturressurser. Ved å planlegge kjøpene litt bedre og kjøpe produkter som skal vare kan vi få ned bruk og kast mentaliteten. Vi kan også etterspørre økologisk og rettferdig produserte varer i butikkene. På denne måten produseres færre produkter og dessuten under etiske forhold. Det burde være en plikt å ta vare på vårt felles hjem, Jorden, og alle naturressursene vi er så heldige å ta del i. Det er også viktig at vi fokuserer på de kommende generasjoner som skal overta etter oss.

Idealistisk mammagründer. Vi ønsker også å oppfordre alle våre potensielle og etablerte Mammagründere til å være etisk bevisste, slik at vi alle tar et ansvar for lokalsamfunnet, landet vårt, det globale fellesskap og for miljøet.

I kreativmamma ønsker vi å synliggjøre kvinnen som mor og karrierekvinne på en annerledes måte enn det som er dominerende i dagens medier. Kvinnen som omsorgsperson og som mor blir i liten grad verdsatt, og det mener vi er feil. Å være mor er en kompetanse i seg selv, og kan føre til en positiv utvikling på andre områder. Vi oppfordrer derfor mammaer til å la seg inspirere av morsrollen til å bidra på samfunnsarenaen på en positiv måte.

Er du en idealistisk mamma? Diskuter saken i dette forumet.

Se også Mammadamens innlegg.

 

Sigrun Tømmerås er en kjent blogger og debattant i mediene. Hun kjemper for barns rettigheter etter overgrep og for at traumatiserte mennesker skal bli møtt med sin livshistorie i helsevesenet. Etter en oppvekst preget av overgrep, oppsøkte hun som voksen profesjonell hjelp. Hun oppdaget da at behandlingstilbudet var mangelfullt.

 

Offerets talsperson.  ”Vi vil så gjerne tro godt om foreldre, og vi glemmer ofte hvor prisgitt barn er voksne. Derfor er det kanskje vanskelig for mange å sette seg inn i hvordan det oppleves for et barn å utsettes for overgrep,” sier bloggeren til Kreativmamma.

Etter at hun gjentatte ganger hadde blitt sviktet av helsevesenet, medførte dette et sinne og en fortvilelse som hun ikke fant noen annen måte å bruke på enn gjennom å skrive.  ”Jeg ville gi offeret et ansikt. Jeg tror på mange måter det er lettere å identifisere seg med den sterke enn den avmektige. Dette siste merker vi, tenker jeg, når det i mediene ofte ropes på behandling til overgripere, mens jeg ennå har til gode å høre et tilsvarende hylekor om hjelp til ofrenes deres.”

Da engasjementet ble vekket til live. Hun sier selv hun begynte å skrive som en gal for fem år siden. Da hadde hun vært gjennom et fire år langt mareritt av en terapi som ikke fungerte, hos en privatpraktiserende psykologspesialist. ”Han brakte meg nesten til taushet. I flere år greide jeg ikke å skrive noen ting, men så leste jeg et innlegg i en avis som provoserte meg sånn at jeg fikk til et innlegg selv, og sendte det inn. Det kom på trykk - og da var det gjort.”

Etter å ha lest om atferdsterapeutisk tilbud for familier med vanskelige barn, stusset hun over at det ikke sto noe om overgrep som mulige årsaker til atferdsproblemer. ”Den uttrykte målsettingen var å holde familien samlet og å gjøre barna lydige og føyelige. Overgrepsproblematikken var ikke engang berørt i beskrivelsen av behandlingsopplegget. Derfor kontaktet jeg både helsemyndigheter og media, samt en i ledelsen for behandlingsprogrammet, men ingen uttrykte noen forståelse for min bekymring over at barn kan bli ”vanskelige” på grunn av at de utsettes for fysiske og/eller seksuelle overgrep.”

Senere formulerte hun et avisinnlegg om denne problematikken. Da fikk hun svar i avisen fra den ansvarlige for behandlingsprogrammet. Sosial – og Helsedirektoratet hadde kontaktet ledelsen rett etter henvendelsen.

Saken ble også tatt opp i et etterfølgende møte der Helsedepartementet ville vite hva ledelsen gjorde for å forebygge en eventuell fare for å skjule overgrep. ”Jeg ble selvsagt glad over å få vite at helsemyndighetene hadde tatt henvendelsen min til følge, men lurte nok på hvorfor det var så "farlig" for dem å underrette meg.”  Behandlingsprogrammets ledelse kontaktet det nasjonale kompetanseprosjektet "Støtte til seksuelt misbrukte barn", slik at terapeutene skulle få opplæring om seksuelle overgrep.

Mor er også en potensielle overgriper. Selv om hun er feminist savner hun fokus på at også mødre begår overgrep mot barn.  Det er flere menn enn kvinner som begår seksuelle overgrep mot barn, men Senter for seksuelt misbrukte menn forteller at kvinner står bak overgrepene mot nærmere en tredjedel av senterets brukere, og det er i stor grad mødre som er overgripere. Også ved Støttesenter mot incest i Oslo, som benyttes av jenter og kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, har man etablert et tilbud for brukere som har hatt kvinnelige overgripere.

”Når det gjelder fysisk vold mot barn, har en kjent barnelege sagt at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn, fordi man går ut fra at det er fedre som slår. Men kvinner utøver kanskje mer fysisk vold mot barn enn det menn gjør.”

Krisesentre – også for barn. Sigrun mener at barn som utsettes for overgrep per dags dato ikke er godt nok beskyttet. Hun ønsker seg egne krisesentre for barn. ”Slik det er i dag ses barn på som vedheng til voldsutsatte kvinner, som drar på krisesenter med barna på slep. Men hva om mor finner seg  i fars vold? Eller om mor eller begge foreldre mishandler barnet?” Enkelte politikere har engasjert seg for dette, men det ble dessverre nedstemt i Stortinget.  Dette syntes Sigrun var synd. 

”Barnevernet kan bare gjøre noe for barn som det har oppdaget har det vanskelig. Men mange barn som lider i hjemmet, blir ikke oppdaget av barnevernet. Jeg tenker på krisesenter for barn som et sted barn under 18 år kan rømme til på akkurat samme måter som voksne kvinner kan rømme fra et voldelig hjem. Altså et tilfluktssted de kan komme til ved å hive seg inn i en taxi, ikke et sted der de skal bli boende. Jeg glemmer aldri hvor fortvilt jeg var da jeg gikk på barnekolen og ungdomsskolen, og ikke hadde et eneste sted i verden å flykte til. Hvorfor skal barn måtte tåle mer enn voksne kvinner?” 

Hun mener også det bør sørges for å lovfeste taushetsplikt overfor volds- og overgrepsutsatte barn i helsevesenet, slik at foreldre ikke får rett til informasjon og innsyn i journalen når barn forteller om vold og overgrep i familien.

”Det er jo helt vanvittig slik det er i dag, at overgriper kan lese sitt barns journal. En svensk undersøkelse viste at barn ikke tør å fortelle slike ting, fordi de er redde for at foreldrene skal få vite det. I en norsk studie som ble publisert i 2006, viste det seg at bare 12 prosent av de seksuelt misbrukte barna som fikk behandling, hadde BUP identifisert med en slik bakgrunn. Og enda verre: 0,4 prosent av BUPs pasienter var registrert med fysisk vold som problem av behandlingsapparatet. Til forskerne i denne studien fortalte imidlertid 33,9 prosent av barna om slike erfaringer. Én prosent av volden mot pasientene registreres altså av BUP. På denne måten kan vold og overgrep fortsette også mens barn går i behandling. Og behandlingen blir feil eller mangelfull.”

Det er mange ting å ta tak i for å få bukt med overgrepstabuet, og legge forholdene til rette for dem som rammes av dette.  Jevnlig skriver hun innlegg i bloggen sin.

Følg Sigruns blogg! Sigrun begynte å blogge i 2008. Andre bloggere oppfordret henne, siden hun likte å skrive. Bloggingen har blant annet bidratt til at hun fikk en pris på menneskerettighetsdagen i fjor: ”Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern”.  Prisen har igjen ført til at hun har blitt intervjuet av nettaviser og tidsskrifter. På den måten har flere fått vite om bloggen hennes. Leserne består av både etablerte bloggere, folk som er opptatt av temaer som overgrep og psykisk helse, og fagfolk.

Sigruns blogg finner dere her.

Det kan være utfordrende å jobbe hjemmefra samtidig som man har full omsorg for sine barn hele dagen. Mange av oss er vant til å se for seg en arbeidsdag som går fra 8 om morgenen til 16 om ettermiddagen, med en halvtimes lunch fra halv ett til ett, og nå oppdager vi plutselig at vi er i en verden hvor alt er uforutsigbart, spontant og usammenhengende.

 

De tider hvor du hadde en pen bunke på pulten din med papirer og oppgaver du kunne gå systematisk gjennom er over. Nå må alt stikkes innimellom bleieskift, nesetørking, hjulene på bussen og kjøttkaker, og ungene dine må ivaretas samtidig som du gjør det du hadde tenkt du skulle gjøre. Her har du noen tips til hvordan du kan gjøre begge deler!

 

Elsk din laptop

En laptop er rett og slett uunnværlig dersom du har nettbutikk, skriver mye i jobben eller trenger å kommunisere med leverandører, kunder, klienter eller andre. Om du har en sånn en, og i tillegg har trådløst nettverk eller mobilt bredbånd, kan du multitaske til tusen. Trenger ungene å se deg for å sovne trygt? Liker de å leke ute på egenhånd? Ta med deg laptopen dit ungene er, så kan de få uforstyrret frilek eller se og høre at du er der helt til de har sovnet trygt. Og du har fått gjort andre ting samtidig som du har gitt dem akkurat det de trenger.

Du blir også mer fleksibel om du har en laptop. Dette betyr at du ikke trenger å stenge nettbutikken eller være utilgjengelig for klienter eller kunder, selv om du går i feriemodus og trapper ned aktiviteten til et minimum. Det er ikke meningen at du skal jobbe deg gjennom familieturen, men det kan være greit å være i stand til å sjekke ordrestatus, moderere kommentarer i bloggen eller andre ting du ikke bruker allverdens av tid på, men likevel behøver å gjøre.

 

Verdifull familie

Det er viktig at ungene dine treffer andre mennesker fra tid til annen, spesielt om du er hjemmemamma. Besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og så videre kan derfor godt låne ungene dine litt fra tid til annen, og du kan til og med bli med dem på besøk om du har laptopen med deg. Så kan de gjøre morsomme ting med andre mennesker og styrke bånd til familien mens du får gjort unna litt arbeid.

 

Arbeid er morsomt

Ungene kan gjerne være med deg på jobb også, litt ettersom hvor gamle de er og hva de liker å holde på med. Hva med å gi dem sitt eget syskrin eller tegnesaker, sånn at dere faktisk kan jobbe sammen? Om ungene dine er litt større, så kan de gjerne få konkrete oppgaver som kanskje til og med resulterer i en lommepengebelønning, og det kan være artig å hjelpe mamma med å sette på klistremerker og poste brev og varer selv!

Du kan også utstyre dem med sin egen pult inne på kontoret ditt, og fylle den med spennede formingsmateriell og ufarlige voksesaker – og så kan de leke så mye de vil! Dette gir dem ikke bare fornøyelse her og nå, men det bygger også opp en forventning om at arbeid er morsomt. Hvilket utgangspunkt for lekselesing!

 

Planlegging er gull verdt

Det verste som kan skje, er at ungene skal hate at du jobber hjemmefra. Derfor er det veldig viktig at du har dem i fokus og sørger for at du husker løfter, avtaler, bursdager og så videre. En kalender er derfor et av dine viktigste redskap, og sørg for at ungene dine får en stor del av plassen i den. Det de mener er viktig, bør være prioritering nummer 1 for deg også. Om du har mye å gjøre på jobben, må du også legge inn noen ”bobler” bare for ungene dine. Da er du bare mamma, og bare deres – og ingen får lov til å forstyrre det. Sannsynligvis er du hjemmeværende mest for ungenes skyld, ikke sant? Ikke gå så opp i jobben at du glemmer dem.

 

Kundene dine kan håndtere sannheten

Ofte velger hjemmemammaer å jobbe med direkte barnerelaterte saker, og derfor er det også rimelig å anta at kundene vil forstå det om du skriver ungene dine inn i betingelsene. Faktisk vil mange se på det som en styrke, noe som gir deg ytterligere troverdighet og seriøsitet. Om du for eksempel driver en nettbutikk, kan du gjerne skrive at du jobber hjemmefra med små barn tilstede, og at mail vil være å foretrekke fremfor telefon fordi dette tillater mye mer fleksibilitet. Det samme kan du gjøre med telefonsvareren. Forklar dem at du har varierende arbeidstider, og de fleste vil forstå og respektere dette. I foreldrebransjen er det faktisk et stort pluss i margen at du setter ungene først.

 

Finn en dagsrytme

En dagsrytme gir deg både en slags oversikt over hva du bør gjøre når, men enda viktigere er det at den gir ungene dine en viss stabilitet og ramme rundt hverdagen sin. Når mamma gjør det samme i omtrent samme rekkefølge hver dag, vil de snart skjønne når du er tilgjengelig for lek og når du trenger litt mer arbeidsro. Dette forebygger ganske mye masing (som gjerne oppstår når de er litt usikre på hvor de har deg og hva som skal skje nå) og konflikter som kommer som en direkte konsekvens av dette. Men det er selvfølgelig viktig å være fleksibel også. Du kan ikke be ungen din vente med å blø neseblod til klokka sier pause for deg, og det hender jo også at avtaler og nødvendigheter vil bryte opp i rytmen din.

 

Deleger husarbeidet

Jeg er lei for å si det, men sjansen for at du klarer å være supermamma og håndtere både barn, jobb og husarbeid samtidig uten å brenne deg ut, er ikke så stor. Men du kan multitaske! Unger elsker som regel å få være med på ting, og selv om det kanskje ikke går like fort som før, så er husarbeid noe som kan være en kjempemorsom aktivitet dere deler sammen. På sikt betyr jo dette også at du har gitt dem kunnskap og mulighet til å utføre slike ting på egenhånd med mindre og mindre hjelp fra deg, noe både du og deres fremtidige partnere vil være deg evig takknemlig for.

Det kan også være at du er så heldig at dine barns far forstår at du må gjøre prioritere andre ting enn blanke vinduer akkurat nå, og han er helt sikkert i stand til å sette på en oppvaskmaskin også. Om han ikke trer inn i husfarrollen helt naturlig og av seg selv fordi han selv ser behovet, så kan det være verdt forsøket å snakke med ham om det. Kommunikasjon er viktig, og ingen av dere er tankelesere.

 

Tilpass deg

Men det viktigste er kanskje ikke hva du gjør med ungene dine. Det viktigste er hva du gjør med deg. De dagene hvor du kunne jobbe i ro og mak og krysse pent av etter hver linje på lista er antagelig over, og du er bare nødt til å tilpasse deg andre arbeidsforhold. Derfor må du justere både holdninger og forventninger til denne nye situasjonen. Du må være forberedt på å måtte forlate artikkelen du skriver på midt i en setning fordi datteren din ikke ville sove alene likevel, og du må lære deg kunsten å gå inn og ut av jobben uten å måtte bruke så mye tid på å omstille deg fra det ene til det andre.

Det er slitsomt. Det er krevende.

Men det vil antagelig være verdt det likevel den dagen du kan konstatere at du har klart å bygge deg opp din egen inntekt, samtidig som du oppdro ungene dine på den måten du ønsket å oppdra dem på.

Skrevet av Ingrid Jeanette Flåterud, gründer av Hjemmemamma, nettbutikk og inspirasjonsside for hjemmeværende mammaer.

Brenden Foster fra fra Washington fikk blodkreft og samtidig beskjed om at han hadde to uker igjen å leve. En skulle tro hans siste ønske var en leke eller tur til Disneyland, men den gang ei. På vei til legekontoret hadde han sett noen hjemløse og hans ønske ble derfor å gi dem mat.

 

Ønsket ble mobilisert på amerikanske tv-stasjoner. Budskapet rørte den amerikanske befolkning, og matstasjoner ble opprettet over hele kontinentet før Brenden sovnet stille inn i sin mors armer en fredag i desember. Denne historien viser etter min mening at små mennesker kan utrette de utroligste ting. At vi alle kan bidra på vår måte.

Å bygge nettverk.

 Å starte sin egen virksomhet er ingen enkel affære. Mange kaster seg inn i en verden de på forhånd ikke kjenner. Læringsprosessen underveis er gull verdt. Det er viktig å hele tiden ta lærdom av hva man gjør. Å gjøre seg selv tilgjengelig for konstruktiv kritikk er viktig. Jeg sier ikke at det er lett, men likevel høyst nødvendig. Det er også viktig at ingen kommer på sin vei opp uten hjelp fra andre. Vi er alle bare mennesker, og vi trenger andre for å bli sterkere. Her har vi kvinner et trumfkort.

Grunnen til at vi åpnet forumet før vi åpnet forsiden, var nettopp at vi selv skulle bruke forumet til råd, tips, oppmuntring og veiledning. At vi selv skulle danne samarbeid og allianser via forumet, og på den måten skape et sosialt treffsted som er tilgjengelig for en omfattende gruppe kreative mammaer. I dag er vi glade for den avgjørelsen. Kreativmamma har vært i en raskere utvikling enn om vi bare skulle gjort dette alene. Jeg ønsker i denne anledning å takke alle som har deltatt med innspill om hva dere ønsker å lese om på siden.

Veien til suksess!

Vi må se på oss selv som "the winning team!" Sammen er vi sterke! Sammen skal vi klare dette! Ikke se på kvinnene i dette forumet som potensielle konkurrenter, se på dem som alliansepartnere. Også dere som er i samme bransje. Ved å danne et nettverk av ulike kvinner, med ulike utgangspunkt kan vi la oss inspirere av hverandres tanker og ideér, knytte kontakter og samarbeidsavtaler. Husk! Den du møter på din vei opp, møter du også på din vei ned.

Treffpunkt!

I diskusjonsgruppen Treffpunkt kan du finne en eventuell samarbeidspartner og på den måten unngå en del kostnader. Du kan også møte en diskusjonspartner eller rett og slett en god venn. Velkommen skal dere alle være og takk for at dere ønsker å bidra i vårt fellesskap!