December 13, 2009 av Lykkelig som liten
Kommentarer (4)
Jeg leste i Nettavisen at de i Sverige skal begynne å sende hjem nyfødte og deres mødre etter seks timer etter fødselen. De må ved sykehuset i Ørnsköldsvik spare penger, og nå har de bestemt at sparekniven skal rasere tilbudet for fødende kvinner og nyfødte barn, ved å kutte ned på jordmødre og ansatte på ved fødeavdelingen.
Jeg har vært veldig engasjert i debatten her i Trondheim, i forbindelse med at det i fjor ble bestemt at barselkvinnene skulle sendes hjem mye tidligere enn før. Man kan nå få være på barselavdelingen i 60 timer som førstegangsfødende og 48 timer som flergangsfødende. For noen er dette sikkert greit, men for mange er det alt for liten tid i trygge og rolige omgivelser før de blir sendt på dør, slitne og trøtte etter fødselen.
Mange kjenner seg mørbanket og sliten etter fødselen, ammingen er ofte ikke kommet igang, og det er en stor omveltning, særlig for førstegangsfødende, men også for dem som har barn fra før.
For dem som har småbarn som venter hjemme, så er det ikke mye mulighet for å ha tid til å komme seg til hektene før alle hverdagslige plikter kastes over en. Mange førstegangsfødende sendes hjem før ammingen har kommet igang, og det kan være overveldende å måtte stå slik på egne ben så kort tid etter fødselen.
Vi burde ha råd til å vise kvinnene og de nyfødte barna våre mer ære og respekt i rike Norge enn at de må skvises ut etter så kort tid. Samfunnet er ikke slik lenger at mor eller svigermor står klar til å hjelpe til når man kommer hjem og er i barselstiden. Mange står helt for seg selv, uten særlig nettverk, med sin usikkerhet og mange spørsmål, og det er liksom ikke lov til å være sliten lenger- Man skal være tipp topp fra første stund…
Jeg er redd for at innsparinger på denne fronten kan komme til å koste samfunnet dyrt i neste omgang, i form av økt forekomst av barselsdepresjon(manglende mestringsfølelse), redusert amming og dårligere samspill og tilknytning mellom mor og barn fordi mor er sliten og hjelpesøs.
Når jeg så hva de har tenkt å gjøre i Sverige, vet jeg ikke hva jeg skal si eller tenke. Det er utrolig respektløst overfor de kvinnene som velger å føde barn og bidra til samfunnsutviklingen på den måten. Det sier litt om hvordan de verdsetter den store og flotte jobben det er å føde barn!
Se artikkelen her.

Et viktig tema du tar opp her. Her har også jeg noe på hjertet, men svaret kommer etterpå 
86 dager siden
Jeg er redd for at innsparinger på denne fronten kan komme til å koste samfunnet dyrt i neste omgang, i form av økt forekomst av barselsdepresjon(manglende mestringsfølelse), redusert amming og dårligere samspill og tilknytning mellom mor og barn fordi mor er sliten og hjelpesløs.
Dette er jeg veldig enig i, meget bra skrevet!
Som nybakt mamma er man ofte veldig sårbar. Man har nylig vært gjennom en fødsel, og alle som har født vaginalt eller ved sectio, vet at det er (eller kan være!) veldig utladende både fysisk og psykisk. Jeg ønsker at pendelen snart skal svinge motsatt vei igjen. I gamle dager var barselkvinnen litt dronning, og besøkende hadde med seg barselgrøt og annen mat til familien. (Jeg ønsker selvfølgelig ikke at det skal bli en trend å ligge til sengs i seks uker med alle sengeleiets komplikasjoner m.v., men hva med å stoppe opp litt..? En fødsel og barseltiden er en spesiell periode i en kvinnes liv. De fleste opplever det ikke veldig mange ganger. Å stelle pent med mor og barn i denne perioden tror jeg kan være en viktig investering i fremtiden.)
Jeg sogner til et mindre sykehus der barselkvinnene stort sett får bli så lenge de vil. Enn så lenge, i alle fall.
Litt på siden; da jeg fødte mitt tredje barn, ville jeg bare hjem med én gang. (De to første er født for tidlig, og vi måtte tilbringe lang tid på sykehus.) Vi var hjemme igjen to timer etter fødselen, og det var helt fantastisk - fordi jeg gjennom hele svangerskapet hadde hatt et ønske om det. Normer og krav om tidlig hjemreise hadde føltes helt annerledes - som et press, og et signal om at "Ja, du har født et barn. Ingen big deal".
86 dager siden
Åhh, nå kjente jeg at jeg ble velig forbanna her jeg satt! Å føde er vel det største og mest dramatiske man kan oppleve her i livet! Smerte, glede, angst, spenning i en giga følelsesmessig pøl og så er det bare rett ut- klar dere selv?
Jeg hadde selv en ekstremt dårlig opplevelse som førstegangsfødende på Kristiansand sykehus. Jeg kom inn, hadde store smerter som allerede hadde vart i 3-4 timer, men null åpning og ble lagt i "kjelleren" siden alle rommene var opptatt. INGEN hadde tid til meg siden jeg tross alt ikke hadde noe haste-fødsel eller noe annet alvorlig, jeg skulle "bare føde". Etter 3 timer med rier hvert 2 minutt måtte jeg og sambo stavre oss opp i etasjen hvor fødslene forgikk og rope i gangen på at nå måtte noen snart hjelpe meg. Jeg fikk eget rom og jordmor ett par timer før babyen kom, da hadde jeg hatt rier i 24 timer og de siste 10 timene med 2-3 min mellomrom uten en dråpe smertestillende...for det var det ingen som hadde tid til å gi meg.
Innsparinger ja...jeg hadde nok blitt tatt bedre vare på om jeg hadde født i jungelen i Afrika.
Sorry folkens for hele den historien men dette temaet traff meg kan man si :)
62 dager siden

Bente
Profil
Venner
Venner av
Blogg
Filer
Det er mangt man kan spare på. MEN ikke fødende. Greit nok at sårene gror og melken kommer, men det handler om så mye mer når man blir mamma. Som det blir sagt ove her så er det ikke mye rom for vile og ro når man er flergangsfødende. Søsken hjemme krever også sitt. Og drar man hjem er det vel også en forventningen om at man er klar for hverdagen. Da jeg fikk nr 4 så var jeg på sykehuset i 5 dager.Det var deilig. Vissheten om at tre barn ventet hjemme lot fornuften vinne og jeg tok imot den tiden jeg kunne få på barselavdelingen. Det er nok noen som gjerne vil hjem tidlig og om det e rmedisink forsvarlig, ammingen er kommet i orden og helsestasjon kan følge opp så ok. men ikke alle føler seg klar for hjemreise etter noen timer.
Hva med de som er alene? de som ikke har en barnefar å komme hjem til? Skal de også skysses hjem til seg selv og all usikkerheten. En viktig tema du skrive rom her.
87 dager siden